Høines, gardsnummer 43, bruksnummer 11 og 12 - det er mitt utgangspunkt.

Historiebloggen til Marit Elisebet Totland
Høines g.nr 43, br.nr 11 er mitt utgangspunkt, bokstavlig talt, siden det var der jeg vokste opp og slet mine barnesko, som farfar flittig lappet og stelte. "Løft føttene når du går!", var hans formaning. Siden jeg er datter til far, Rolf, - med stor historieinteresse og datter til mor, Inga, med stor slektshistorie-interesse, er det helt naturlig at jeg prøver å samle mest mulig av familiens og hjemstedets historie.

Fortiden fasinerer. Levekåra var så annerledes. Det holder det ikke bare å se nærmere på egen gårdshistorie for å forstå fortiden. Perspektivet må utvides. Jeg er derfor på leiting etter alt av interesse som kan fortelles: "Det var en gang.."

Forseggjorte offentlege dokument:

lørdag 27. februar 2016

Sagogryn får ein sjanse


Det er fem år sidan eg skreiv bloggposten:  Gi sagogryn og økseskaft ein siste sjanse. 

Fleire gonger har eg leita etter sagogryna i butikkhyllene i det siste. Forgjeves. Eg sukka og tenkte at den nok var gått i gløymeboka. Men så ein dag dukka gryna opp att, i ny innpakning. Derfor dette innlegget, som vel eigentleg er reklame, men la gå med det.

Sagogryn er ikkje spesielt sunt, men det er ein tradisjonsberar og eit godt alternativ til ferdigkjøpt dessert. Og no seier ekspertane at om du strevar med søtsug, skal ein ha noko søtt til dessert, så blir ikkje dragninga mot sjokoladeskuffa så stor resten av dagen.
Og det er jo nesten sunt: Sagogrynspudding med lune bær, bjørnebær eller andre bær du har i fryseboksen på denne tida av året. Det er min favoritt!

Korleis hugsar du at sagogryna blei brukte? Har du ein favoritt? Del den gjerne med oss andre her i kommentarfeltet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar