Høines, gardsnummer 43, bruksnummer 11 og 12 - det er mitt utgangspunkt.

Historiebloggen til Marit Elisebet Totland
Høines g.nr 43, br.nr 11 er mitt utgangspunkt, bokstavlig talt, siden det var der jeg vokste opp og slet mine barnesko, som farfar flittig lappet og stelte. "Løft føttene når du går!", var hans formaning. Siden jeg er datter til far, Rolf, - med stor historieinteresse og datter til mor, Inga, med stor slektshistorie-interesse, er det helt naturlig at jeg prøver å samle mest mulig av familiens og hjemstedets historie.

Fortiden fasinerer. Levekåra var så annerledes. Det holder det ikke bare å se nærmere på egen gårdshistorie for å forstå fortiden. Perspektivet må utvides. Jeg er derfor på leiting etter alt av interesse som kan fortelles: "Det var en gang.."

lørdag 19. januar 2013

Det var ein gong ein far, bestefar og oldefar

Me har alltid hatt mykje å snakka med far om
og mykje å fortelja om han.
Her kan du lesa om den gongen han blei kalla "ein store original".
Frå no av vil det me kan fortelja om han bli: Det som var ein gong...

Minneordet presten hadde:
Rolf Jarl Høines ble født 27.september 1925 og vokste opp som skomakersønn på Moldgro ved Høines. Foreldre var Ragna og Jakob Høines og Rolf hadde en storesøster Gurina, som ble gift og bosatt i USA etter krigen. 


Rolf fikk tidlig kjennskap til gårdsdrift da han sammen med faren hjalp bestefaren på Høines. Da bestefaren døde i 1941 hadde Rolf mesteparten av arbeidet på gården med 2 kyr og hest. Sammen med faren pusset han opp på Høines. I tillegg hadde han sesongarbeid og strøjobber.



Mer fast arbeid fikk han etter hvert som forskalingssnekker for Trygve Håland. Som ung mann dro han så på frierferd til Øygarden på en knallert. Det gav resultater og i 1953 giftet han seg med sin Inga, datter av Marta og Peder Gulliksen på Øygarden. Som nygifte etablerte de seg med egen stue, soverom og kjøkken under samme tak som foreldrene hans på Høines.



Sammen fikk Inga og Rolf fire barn:    Først var det Jakob, som senere ble gift med Astrid Sørvik. Så fulgte Marit Elisebet, som ble gift med Jan Ove Totland. Dernest kom Ragnhild, som ble gift med Øyvind Larsen. Til sist kom Rut Inger, som ble gift med Svein Liknes.     Nå på slutten hadde Rolf til sammen 12 barnebarn og 10 oldebarn.



Rolf hadde kontakt med sin onkel Ivar og hans barn i Stavanger. Nevøen Alf stod han også nær. Ellers var det Ingas familie han hadde mest kontakt med i alle år. Dermed ble han del av en stor familie selv om han ikke hadde så mange av sine egne i Skudenes. 

I 1991 ble han kåret til året mann av Skudeneshavn Lions Club I 1999 fikk han Karmøys kulturpris. Under Skude-festivalen et år ble han av Sildakongen slått til ”Ridder av de varige verdier”.


Rolf var som yngre aktiv i Losjen, sangkor og  fjell-laget. Han var glad i friluftsliv, om det var i motorbåt på sjøen eller til fots innover mot Røyningsvatnet. Var noen for små til å gå med, kunne de sitte i ryggsekken bl.a. til New Zealandshytta, eller Litlahyttå, som familien kalte den,

Som foreldrerespresentant på skolen gikk han utradisjonelle veier. Da Syre-Høines skole trengte ny fane, arrangerte han St.Hans- fest på Øygardshaugen med underholdning og  lykkehjul. Lykkehjulet var et gammelt kjerrehjul. Problemet var bare at det stoppet på samme tallet hver gang slik at samme person ble den glade vinner av de dyrebare gevinstene butikkene hadde avsett. Men som den Petter Smart han alltid var, fikset han snart med å legge på en spiker og to for hver snurring, og dermed ble det ulike vinnere.

Rolf likte å arbeide med hester fra han var ung. Han fikk utviklet dette videre under militærtjenesten på Madla rett etter krigen. Også senere skaffet han seg hester, til glede for både egne barn og barnebarn og andre unge som oppsøkte stallen. Noen av disse møtte han igjen den siste tiden, som pleiere på sykehjemmet.

Av Jørgen Høines fikk Rolf en gammel hestetrille som han pusset opp. Flere brudepar fikk benytte den og en gang var ingen ringere enn kronprinsesse Sonja passasjer. 

Rolf arbeidet hos Håland i mange år – etter hvert som arbeidsleder, men så sviktet helsen. Det viste seg at han hadde lunge-kreft. 45 år gammel ble han operert på Haukeland og prognosene var langt fra gode. Han kjempet seg tilbake på føttene. Snart etter  ble Inga plaget med leddgikt.

Tross sykdom klarte Inga og Rolf likevel å holde motet oppe. Det var humor i hverdagen, om den ellers var aldri så begredelig. Og slik har det vært hele livet. Rolf har hatt tunge dager på grunn av sykdom og tunge tanker, men innimellom har det alltid vært rom for spøk.

Etter sykdomsperioden ble Rolf vaktmester på folkeskolen i Skudeneshavn. Der var han til begynnelsen av 80-tallet. Da  måtte han av helsemessig årsaker slutte i arbeidslivet. Som vaktmester fikk han god kontakt med elevene på skolen, og særlig med de som ble sendt på gangen. Når Rolf kom forbi så fikk de noen å snakke med. En gang var det en av dem som spurte: ”Du Rolf. Er du rektor du? - siden du aldri gjør noe?”

Rolf arvet interessen for å samle på alt gammelt fra sin far. Snart hadde han huset fullt og vel så det. Men han la alltid vekt på at det var forskjell på skrotnisser og samlere. Kjeller og løe ble snart fulle av gamle gjenstander, så han skaffet seg et 200 år gammelt stabbur som han satte opp i hagen. I 1976 åpnet museet i Mælandsgården som for en stor del bygde på Rolf´s samling. Han brukte mye tid på preparering av gamle gjenstander og innsamling. Sammen med en flokk ivrige historielagsmedlemmer var han med å skape det som i dag framstår som en omfattende samling i museet.

Rolf hadde bare 7 års skolegang, men det var nok til å kurse Karmøys lærerstand og å undervise busslass med skoleelever som kom på besøk i museet. Han holdet mange foredrag i lag og foreninger med temaet «Husker du?» Et opplegg med fleip eller fakta der kunnskap om gamle nytte-gjenstander var tema, ble også brukt i ulike anledninger. Han underholdt ofte på samlinger for Revmatikerforeningen og «foreningen for hjerte- og lunge-syke». Etter en slik fest spurte han en gang: Jeg lurer på om man må være syk for å ha det så kjekt i lag?»

Det er mange som er takknemlige for at Rolf fikk 42 leveår etter sykdommen som nær stanset ham da han var 45. Noe av det han har gjort har avisene fortalt om. Men det viktigste vet bare de om som møtte ham i det stille, - særlig de som slet med hverdagene sine. Han så dem og var ikke redd for å være til stedet for dem. 

I mange år hadde Rolf sin faste plass på mannsforeningen på Fredtun. Han trivdes med kombinasjonen av kultur, humor og tro som han møtte der.

Han fikk fast plass på Skudenes bu og behandlingshjem fra 4.april, 2012. Før det var det noen korttidsopphold ulike steder.

Også der ble det både spøk og alvor. En dag lød det trekkspill, munnspill og fele fra et rom. En annen dag sang han og svigersønnen viser av Jakob Sande i dagligstua. Sammen med en fra naborommet marsjerte han med gåstolen gjennom korridoren og sang: Bedre og bedre dag for dag! - selv om de begge visste at det neppe ble så mye bedre med helsa. Men begge var visse på  at det var bedre dager i vente: i en trygg Jesus-tro.
På slutten pleide han å tilføye etter Fader Vår om kvelden: ”Jesus eg trur på deg. Nå stoler eg på deg. Ta vare på etterkommerne mine.” Dette håpet og denne vissheten holdt han fast i da han etter en tids sykeleie døde fredag 4.januar.          
                                 
Vi lyser fred over Rolf Jarl Høines sitt minne.

Minneordet Magne Apeland skreiv i Haugesunds
Rolf Jarl Høines døydde 4. januar 2013 på Skudenes Bu- og Behandlingsheim. Med han er ein godt kjent mann i Skudeneshavn gått bort. Han vart 87 år gamal. Foreldre var Ragna Malmin og Jakob Jakobsen Høines. I 1953 gifta han seg med Inga Gulliksen. Dei har fire born etter seg: Jakob Høines, Marit Elisabeth Totland, Ragnhild Larsen og Ruth Inger Liknes. Desse har ektefelle og born og barneborn.

Rolf Høines arbeidde i firma Haaland & Thuestad i mange år. Etter ein sjukdomsperiode var han vaktmeister på  Skudeneshavn skole i ca. 10 år. Noko av det Rolf var veldig oppteken av var å ta vare på historia. I 1973 arr. Ingrid Falnes Ellingsen  som var leiar av bygdeboknemnda for Skudenes og Skudeneshavn, ein historisk utstilling då Skudeneshavn Sparebank- nå SR-Bank- var 110 år og flytte inn i nybygg. Utstillingen hadde ting Rolf Høines hadde i sin private samling og Skudeneshavn Sjømannsforening hadde malerier, bilder og skipsmodellar. I 1974 starta då Foreningen Gamle Skudeneshavn, Skudeneshavn Sjømannsforening, Skudenes By- og Bygdeboknemnd og Rolf Høines med sin private samling, opp Museet i Mælandsgården og Skudenes Historielag. Rolf Høines var ein av dei ivrige til å delta med praktisk arbeid og med omvisning av m.a. skoleklassar. Han var aktivt med i oppbygginga av museet og i styre i over 30 år. Han var med på å gi ut jubileumsbok for Skudenes Historielag og museet i Mælandsgården i 2004. 

Rolf Høines var oppteken av å ta vare på, og også dela sine minne få tidlegare tider med andre. Det har han og dottera, Marit Elisabeth Totland, gjort ved å gi ut fleire bøker. Rolf har fortalt og Marit Elisabeth har fått det ned på papiret og gitt det ut på eige forlag:  «Nauthydlaren forlag». Rolf hadde hest og trille. Den køyrde han omkring med i Skudeneshavn i ulike arrangement. Då kronprinsesse Sonja ( nå dronning Sonja) skulle avduke eine statua på torget i Skudeneshavn  fekk ho tur gjennom Søragadå med trilla til Rolf Høines og Peder Eliassen til guide. Rolf Høines  og presten Finnleif Haga rei ein gong  på kvar sin hest til Fjellaget si hytte  Røyningsbu då det skulle vera gudsteneste der. På mannsmøte på Fredtun laga han til «Fleip eller fakta» leik med historiske gjenstandar til underholdning for dei frammøtte.

Familien kunne fortelja om ein iderik familiefar som tok dei med på mange kjekke ting. Inga og Rolf hadde ikkje bil. Eldste sonen Jakob fortalte om då dei skulle på camping tur til Sand. Dei reiste med ferje til Stavanger, bar så telt og utstyr over til ferje som gjekk til Sand. Der tok dei drosje til campingplassen og var der ei veke. Livbåten med påhengsmotor hadde dei og fine opplevingar med. I gravferda vart det framført gode minneord frå born, barneborn og oldeborn.

Veldig mange i Skudeneshavn kan sjå tilbake på mange ulike opplevingar der Rolf Høines deltok aktivt. Han fekk og takk og ære medan han levde. Under Skudefestivalen 2002 vart Rolf Høines slått til «Ridder av varige verdier» av Sildakongen. I 1991 utnemnde Lions Club i Skudenes Rolf Høines til «Årets mann». Karmøy kommunes kulturpris fekk Rolf Høines i 1999. Me vil ta vare på gode minne etter Rolf Høines.
Magne D. Apeland    
....

Fra
Årsmeldingen til Skudenes Historielag og Museet i Mælandsgården:
Rolf Jarl Høines, en av pionerene fra starten  av museet vårt, gikk bort i januar 2013. Museet er bygd på hasn samlinger gjennom et langt liv. Og opp gjennom alle år har han vært en resursperson for hsitorielaget.
Vi minnes ham i takknemlighet og respekt for det arbeidet han la ned, og den inspirasjon han var i alle år.
Styret 2012

...
Dagen før gravferda, sette eg meg ned og malte eit av dei finaste minna eg har frå ungdomsåra: krabbefestar. Det kan du sjå her

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar